Hva sa den ene tørrfisken til den andre??

..... Long time, no sea...

:-D

Ja jeg har litt dårlig samvittighet for å ha forsømt bloggen virkelig det siste 1,5 året.
Så på tide å skrive litt føler jeg.  Velger å fortelle litt om året som har gått.


Det er nå 2 år siden vi flyttet hit og mye har skjedd. Vi har nå vår tredje sommer her som øyboere og fortsatt elsker vi å bo her. Det er rart og morsomt å bo et sted som andre reiser på ferie til. Jeg føler ofte at vi bor på en gresk ferie-øy.
....Selv om ikke akkurat været er det samme. :) Her har vi gjerne 3 årstider på samme dag... om vi er (u)heldig. Jeg slutter aldri å fascinere meg over de kjappe og kreative værskiftene vi kan oppleve her ute.

Jeg legger stadig merke til nye spennende ting om øyens natur og område, som jeg forelsker meg i. Naturen, fuglelivet, været, luktene, lydene...

Jeg har blitt veldig glad i å gå turer i løypene sammen med Luna som nå har fylt 2 år.

Hun begynner sakte men sikkert å bli mer samarbeidsvillig når det gjelder å gå sammen med meg, i stedet for å fyke av sted med meg på slep. Jeg har jobbet veldig mye med dette, da hun er så sterk at det kan være farlig.
Jeg måtte jo på sykehuset i fjor vår da hun impulsivt jumpet av sted og jeg ble dratt ned en skrent.
Det endte med tur med ambulansebåten og sykebil og operasjon, etter at jeg fikk et 10 cm åpent kutt tvers over kneet hvor man kunne kikke rett inn på beinet. Ble gips og endel sting, og krykker... Jau..

Etter dette vegret jeg meg lenge med å gå på tur i løypene med henne, men i fjor sommer tvang jeg meg til å ta tak i dette og begynte å gå igjen. Har også fått endel tips om ting jeg kan gjøre for at hun skal gå bedre med meg. I løypene har hun på seg sele og sporline og får mye frihet men endel ting har vært viktig for meg at hun skal lære.
Hun har nå lært seg:
"BAK", og da skal hun gå bak meg ned skrenter og stier.
"VENT"  når hun går et stykke foran, og da skal hun stoppe og vente til jeg kommer og sier OK/JA.
"ANDRE VEI"  (jeg peker rett vei), da skal hun gå i riktig retning.

Ting vi øver på nå er:
"STOPP", jeg ønsker da at hun skal stoppe på min venstre side og sette seg. Hun gjør dette i blant men det sitter ikke godt nok enda.
Kontakttrening. Det får vi aldri nok av. Hun er nemlig altfor opptatt av alt rundt seg, og avledes veldig lett.

Hun er nok en hund som helst hadde likt å løpe løs med kløv på ryggen, men på grunn av villsauer(båndtvang) og hennes gjete/jage-innstinkt, kombinert med "forbigående døvhet" så er det en veldig dårlig greie å ha henne løs.
Hun har i blant slitt seg og jaget både joggere, gutter på skateboard, sykler og sauer.... anbefales ikke...

Drømmer om et gjerde rundt  hele hagen vår så hun kan få lov å løpe litt uten at jeg hindrer henne... Kanskje det skal bli det neste målet. Å bygge et eget gjerde.  Har lært såpass mye de siste 2 årene at jeg like gjerne kan lære det også..

Jeg har blitt bitt av fiskebasillen. 

Jeg bruker heller penger på fiskesluker og utstyr enn på "damegreier" som sminke og klær. Jeg har jo for såvidt alltid vært en "guttejente" som hang i trærne, skitten og bustete som liten jente, så å finne tilbake til dette, har egentlig vært deilig. Som å finne meg selv igjen.
Har lært en del om fisking av den eldre garde på øyen. De har masse erfaring å dele. Særlig Alf Roald  Strømme har masse å lære bort. Folk er heldigvis tålmodige og hjelpsomme når en byjente kommer med sine dumme spørsmål. ;)




En annen ting som har skjedd er at Møkster Skule dessverre ble lagt ned.
Grunnene er mange.
Hovedgrunnen er at Møkster ikke har nok elever, så kampen man har hatt med kommunen i mange år, for å beholde skolen, ble tapt nå etter at ikke elevtallet økte som håpet.
Det at elevtallet har stått stille, har ført til nedkutting av lærerressurser slik at ikke elevgruppen fikk god nok oppfølging, spesielt sosialt.
Det som er bra er at samarbeidet for å få i gang en god skoleskyss-avtale med kommunen, har gått strålende. Hver dag blir elevene fulgt til og fra Storebø skule med lokalbåten av verdens skjønneste assistent. Det tar 15 min ca med båten og de blir fulgt til og fra skolen fra kaien.
Jeg ser også at Storebø skule er en veldig god skole med mye ressurser og mye kunnskap og erfaring. Jeg har et barn som har blomstret opp etter å ha begynt der. Han blir møtt og sett av fantastiske lærere og pedagoger og assistenter hver dag.

Likevel, så er det trist at de måtte legge ned Møkster skule. Det har blitt stille på øyen på dagtid nå når jeg ikke kan høre lek på skoleplassen.

Møkster skule har vært øy-skole i mange år. Helt siden 1955 faktisk. og det er mye historie i de veggene. Vi håper vi får bruke skolebygget til sosialt bruk fremover for det er et bygg som betyr mye for mange.

Bilde av elever på Møkster Skule tatt ca 1965-66.

Lånt fra: https://www.facebook.com/pg/Møkster-Gamle-bilder-og-historier-604088829665978/photos/?ref=page_internal

1. August skal jeg begynne å jobbe igjen. Og hurra, som jeg gleder meg! Pedagogisk leder på en småbarnsavdeling med 12 nydelige små gullunger på 1-2 år. 

Etter å ha gått fra en aktiv, fulltids-arbeidende tobarnsmor, med tusen baller i luften, ble det full bråstopp høsten 2014. 

Det hadde nok ligget litt luften en stund. Det var mye endringer på kort tid, og en ny hverdagskabal som skulle legges opp, da sønnen min startet i 1. klasse og jeg i tillegg måtte endre arbeidssted pga et vikariat som gikk ut. 

Når jeg tenker over det, var det siste var vel kanskje den avgjørende biten som fikk meg til å klappe sammen. Jeg elsket stedet jeg jobbet, ville ikke slutte, og det å bli kjent med nye mennesker, ikke alltid er min sterke side, så det var tøft. 

Plutselig måtte jeg ha hjelp til enkle småting som å lage middag og vaske klær, da alt ble for mye for meg. Det var et sjokk og ikke minst frustrerende. 

Uansett, har hatt god behandling, utredning og har fått mange svar og mye hjelp. 

Etter å ha jobbet hardt med meg selv i nå 4 år, føler jeg at jeg er på et mye bedre sted. Jeg skal begynne å arbeide 40% og håper jeg kan klare å trappe opp arbeidskapasiteten min.

I fjor var jeg i arbeidstrening via nav i samme barnehage, så det er ikke et helt nytt sted for meg. Jeg kjenner mange av de greie ansatte, og jeg kjenner bygget og endel av rutinene. Dette blir knall. 

I dag åpnet min bror Magne og min svigerinne Frances kafé-delen på Pakkeriet Pub og Kafé. 

I 2 år nå, har de hatt puben sin åpen, så det at de endelig har fått pusset opp og ikke minst oppgradert kjøkkenet, slik at de nå kan servere mat, er fantastisk. Det var stor åpning i dag med lapskaus og pizza og annet godt. 

De har jobbet knallhardt og fått masse hjelp og støtte her på øyen, og jeg er så stolt av dem. Magne er en fantastisk kokk, og atmosfæren er kjempe koselig og avslappet. 

Lover at jeg skal bli flinkere til å skrive om livet vårt her på Møkster. 

Jeg skal ha som mål å oppdatere bloggen 2 ganger i uken.... 

Vi får nå se hva jeg får til....